Mekanisk rensetrinn   Prinsipp

HMS - Helse, Miljø og Sikkerhet ved Nordre Follo Renseanlegg

Denne artikkelen kan være mangelfull, da den fortsatt er under konstruksjon.

 

Arbeidsmiljøloven har som målsetting å hindre at vi blir utsatt for fysiske eller psykiske skader under vårt arbeid. Her på renseanlegget har vi regler for hvordan vi skal oppføre oss og hva slags verneutstyr vi skal bruke når vi utfører forskjellige arbeidsoppgaver i forskjellige deler av anlegget. Vi har også prosedyrer på egenkontroll og vedlikehold av tekniske brannverntiltak.

 

I tillegg til eksterne kontroller/service skal egenkontroller på disse punktene gjennomføres:

    - Rømningsveier

    - Slokkeutstyr

    - Nødlys

    - Vegger/dekker

    - Branndører/-porter

    - Branntettinger

    - Brannalarmanlegget

    - Elektroinstallasjoner

    - Branntegninger

    - Metanolanlegget

Utdrag fra brannplanen vår, utarbeidet av Brannplan Norge. I brannplanen er også hyppigheten på kontrollene spesifisert; fortløpende, månedlig eller kvartalsvis.

 

Noen steder på renseanlegget er det også en risiko i forbindelse med eksplosive, evt. helsefarlige gasser og omgang med kjemikalier. Oksygenfattig atmosfære og bakterieforgiftninger er også risikofaktorer vi må forholde oss til.

 

For å unngå helseskader på grunn av arbeidsmiljøet, må vi kjenne til faremomentene og ta forholdsregler for å beskytte oss. På Haugbro på Langhus har vi en pumpestasjon som må sjekkes og vedlikeholdes hver uke. Da er vi alltid to stykker som drar, og vi har alltid med oss en gassmåler som sier ifra dersom f.eks. gasskonsentrasjonen blir for høy eller det er for lite oksygen der hvor vi befinner oss.

 

 

Smittsomme sykdommer

En rekke sykdomsfremkallende (patogene) bakterier, virus og parasitter kan spres gjennom vann og forårsake epidemier, for eksempel:

- Tyfoid feber

- Paratyfoid feber

- Mage-/tarmsykdommer

- Dysenteri

- Gulsott

- Poliomyelitt

 

For å unngå at sykdomsfremkallende bakterier og virus spres, stilles det strenge hygieniske krav til drikkevannet. Driftsoperatørene på renseanlegget er utsatt for nettopp den smittefaren som en beskytter vannkildene mot. Heldigvis finnes det vaksiner mot noe av det, og det gjelder å ha god hygiene og å bruke riktig verneutstyr (gass- og støvmaske, hansker ol.).

 

Luften i avløpsanlegget består hovedsakelig av bakterier som bryter ned det organiske materialet i avløpsvannet, og disse bakteriene forårsaker ikke infeksjoner. Så det er altså ikke farlig å puste inn luften på renseanlegget vårt, selv om det kanskje ikke alltid lukter blomster her.

 

 

Kjemiske faktorer

Kroppen vår fungerer som et kjemisk system. Alle stoffer som reagerer med dette systemet, kan føre til helseskade. For at vi skal være i stand til å beskytte oss mot slike skader, må vi kjenne til hvordan ulike stoffer virker inn på kroppens kjemiske system. Ut fra denne viten kan vi omgås stoffene på en slik måte at de ikke medfører helseskade.

 

Helseskadelige stoffer tilføres kroppen ved:

- Innånding av støv/gass/damp/aerosoler

- Svelging av giftige stoffer

- Hudkontakt - selv om dette som regel er lite gjennom hel hud.

 

I arbeidsatmosfæren kan kjemiske stoffer foreligge som:

- Støv fra kjemikalier

- Gasser/damper

 

I det daglige omgås vi blant annet polymerer, og bruksområdene er flokkulering og slamavvanning. Dette stoffet virker uttørkende, og irriterer derfor hud og luftveier. Spruting av polymerer gjør golvet veldig glatt, og det er videre farlig å inhalere store mengder av dem. Polymerer kan også være  kreftfremkallende. Når vi arbeider med dette stoffet bruker vi støvmaske og/eller vernebriller, samt hansker.

 

 

Gasser

I kummer, kloakkledninger og andre plasser der det er liten tilgang på luft, kan det oppstå oksygenfattig atmosfære på grunn av kjemiske og biologiske prosesser. Det kan også dannes gasser som f.eks. nitrogen som fortrenger luftas innhold av oksygen.

        Normal verdi for oksygen i luft: ......        21 vol %

        Administrativ norm: .....................        18 vol %

        Tretthet: ..................................        15 vol %

        Omtåket, ikke tilregnelig: ..............       10 vol %

        Øyeblikkelig livsfare: ....................         5 vol %

En oksygenfattig atmosfære kan kun påvises ved målinger, derfor har vi alltid en oksygenmåler på oss dersom det er fare for oksygenfattig atmosfære der vi skal jobbe. Alle slike instrumenter må være sikret i forhold til det å antenne en eventuell eksplosiv atmosfære, for eksempel der det er metangass i lufta. Ved siden av metangass, kan løsemidler som helles ut i kloakken også danne en eksplosiv atmosfære. Områder hvor det er eksplosjonsfare, kaller vi for EX-OMRÅDER. Disse områdene har vi merket med skilt ute i anlegget, slik at vi vet når vi må ta spesielle forholdsregler.

 

Det finnes flere andre farlige gasser som kan forekomme på et renseanlegg:

- Ammoniakk (NH3)

- Hydrogensulfid (H2S)

- Karbondisulfid (CS2)

- Blåsyre (HCN, forøvrig den eneste som kan trenge gjennom huden)

- Karbonmonoksyd (CO, kullos)

- Karbondioksyd (CO2)

 

H2S-gassen eller "svovelvannstoffet", er den gassen vi sliter med her på anlegget, den skaper blant annet luktproblemer. Vi har prøvd å tilsette diverse kjemiske stoffer i slammet for å prøve å få ned konsentrasjonen av H2S-gass, og det siste prosjektet vårt gikk ut på å tilsette "Anaerite 264" i slammet, og her kunne vi se at H2S-verdiene sank betraktelig.

I små konsentrasjoner H2S den som råtne egg, og ved påvirkning 2 - 15 minutter av gass med konsentrasjon 0,01 volumprosent svekkes luktesansen. Ved høyere konsentrasjoner kan gassen ikke luktes. Den er fargeløs og ikke brennbar.

Symptomer man kan få når man blir utsatt for H2S-gass kan være hodepine, kvalme, svimmelhet og brekninger.

Luktesansen svekkes raskt ved økende konsentrasjon. Gassen forårsaker akutt forgiftning ved konsentrasjoner i området 0,07 - 0,1 volumprosent. Ved konsentrasjoner omkring 0,2 volumprosent, er gassen dødelig etter få minutters påvirkning, og derfor bruker vi alltid gassmålere når vi er ute i anlegget.

Her i Norge regner vi alle konsentrasjoner over 10ppm som farlige, men i UTB-anlegget vårt kan vi komme opp i konsentrasjoner over 100 ppm. Dette er et problem vi bruker mye tid på å prøve og løse. Du kan lese mer om H2S-gass HER (ekstern link, åpnes i nytt vindu).

Konsentrasjon
av H2S i ppm

Symptomer

0,0005-0,15

Laveste nivå der en kjenner lukt

5-

Begynnende øyeirritasjon

20-

Økende øyeirritasjon
Irritasjon av luftveier
Begynnende allmennsymptomer:
trøtthet, hodepine, kvalme, svimmelhet, psykiske symptomer

50-

Alvorlig øyeskade
Økende generelle symptomer

100-

Svekket, etter hvert lammet luktesans
Gjentatte eksponeringer kan gi varige skader av hjernen.

200-

Fare for lungeødem (vann i lungene). Kan bli livsfarlig.

300-

Livsfare, lungeødem

500-

Først økt, så nedsatt pustefrekvens. Etter hvert lammelse av pusten, og død.

> 1000

Øyeblikkelig besvimelse. Død etter kort tid på grunn av lammelse av pusten.

De mest vanlige kildene for utvikling av denne gassen er slam som råtner i pumpestasjoner, ledninger, bassenger og kummer, under anaerobe forhold.

 

 

Metangass (CH4), en viktig drivhusgass er også en gass vi som jobber på renseanlegg blir utsatt for.

Dette er en brennbar gass, en kjemisk forbindelse mellom hydrogen og karbon, uten verken farge eller smak. Metangassen fjerner oksygen fra vevet i kroppen slik at livsfunksjonene ikke kan opprettholdes. De mest vanlige kildene for utvikling av denne gassen er der det skjer forråtnelse av slam. Vi detekterer metangass vha. et eksplosimeter, og bruker gassmaske om nødvendig.

 

 

Andre faremomenter

    Temperaturen

Ved stigende vanntemperatur nedsettes løseligheten av flyktige stoffer i vannet, og dermed øker konsentrasjonen av dem i lufta.

    Surhetsgraden (pH)

Denne vil også influere på arbeidsforholdene. Ved høy pH (basisk miljø) vil stoffer som ammoniakk unnslippe til lufta omkring. Omvendt vil lav    pH (surt miljø) medføre at flyktige syrer som H2S og HCN raskere frigjøres i luft. Sur reaksjon i kloakkvannet fører også til økt frigjøring av CO2 med mulighet for at oksygenet i lufta fortrenges.

    Radioaktive stoffer

Disse kan også reint unntaksvis finnes i kloakkvannet, da økt bruk av radioaktive stoffer på sykehus, laboratorier og i industrien har økt de senere årene. Kontrolltiltakene ved slike utslipp er svært strenge, men ved uhell, brann ol. kan det allikevel være en viss fare for radioaktive utslipp. Slike potensielle risikoer bør derfor kartlegges.

    Uventede utslipp

Uventede utslipp av store mengder kjente eller ukjente stoffer i kloakkvannet understreker behovet for en løpende kontroll og registrering, særlig når det gjelder utslipp fra industrien.

 

 

Personlig hygiene

Ved arbeidsdagens slutt rengjør man verktøy, stiger, kraner, ratt ol. samt hansker, sko og andre klesplagg, før man til slutt dusjer.

Hendene må alltid vaskes før måltid, røyking og etter at man har vært på toalettet. Før man spiser bør man også vaske ansiktet.

Ved uforsiktighet og manglende renslighet kan personalet ikke bare utsette seg selv for smitte og sykdom, men også overføre smitte til andre mennesker.