Læreplan for videregående opplæring



Studieretning for kjemi- og prosessfag




Opplæring i bedrift
Kjemiprosessfaget





Oslo, mars 1996
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet




Forord



Læreplanverket for videregående opplæring omfatter all opplæring under

lov om videregående opplæring
lov om fagopplæring i arbeidslivet



Læreplanverket består av to deler:

1. Læreplan, generell del, for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring.
Generell del angir overordnede mål og retningslinjer for den samlede virksomheten i grunnskolen og videregående opplæring.

2. Læreplaner for videregående opplæring.


Denne læreplanen omfatter opplæring i bedrift for kjemiprosessfaget.

Læreplanene for hele opplæringsløpet vil senere bli satt sammen til én læreplan for hvert løp.
Det innebærer at det må foretas enkelte justeringer i kapittel 1 og i vedlegg. I denne forbindelse vil det også bli vurdert om det er elementer i læreplanene som overlapper hverandre. Språklig gjennomgang vil bli foretatt når den endelige planen foreligger. Oversikt over opplæringstilbud og annen informasjon om videregående opplæring vil bli utgitt separat.


Denne læreplanen er midlertidig fastsatt fram til den endelige læreplan for det enkelte
opplæringsløp i studieretningen foreligger.






Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, 20. mars 1996.






Innhold



Kapittel 1: Generell informasjon 1
1.1 Innledning 1
1.2 Inntakskrav 1
1.3 Samlet læretid i bedrift (opplæringstid og verdiskapningstid) 1
1.4 Kompetanse 2
Kapittel 2: Mål og hovedmomenter 3
2.1 Felles mål for opplæringen i bedrift for kjemiprosessfaget 3
2.2 Prosessteknikk - drift 4
2.3 Prosessteknikk - vedlikehold 7
2.4 Bedriftslære 8
Kapittel 3: Vurdering 10
3.1 Hvorfor vurdering? 10
3.2 Hva skal vurderes? 10
3.3 Hvordan skal vurderingen skje? 10
Vedlegg 1
Moduler i opplæringen i bedrift for kjemiprosessfaget 11























Kapittel 1: Generell informasjon


1.1 Innledning

Kjemisk prosessindustri er et meget vidt begrep som favner en rekke bransjeområder som kjem-isk industri, petrokjemisk industri, kjemisk mineralindustri, farmasøytisk industri og produksjon av sildeolje, olje og gass offshore. Disse bransjeområdene omfatter en rekke ulike produksjons-bedrifter som med sin betydelige eksport er av meget stor betydning for landets økonomi.

Kjemisk prosessindustri karakteriseres ved at produksjonen ofte foregår i lukkede systemer der rørledninger, beholdere, ovner, apparater, maskiner m.v. inngår. Til tross for store ulikheter i produksjonen er forskjellen på typer produksjons- og hjelpeutstyr i de ulike bedriftene relativt liten. De sikkerhetsmessige forholdene omkring drift og prosesskontroll er også stort sett de samme. Industrien er inne i en rivende utvikling der kjemiske prosesser i økende grad styres ved hjelp av databaserte styringssystemer.

En fagoperatør i kjemisk prosessindustri overvåker, manøvrerer og styrer disse prosessene. Fagoperatøren skal på grunnlag av egne observasjoner, analyseresultater og instrumentavles-ninger vurdere og treffe selvstendige avgjørelser i forbindelse med styring av prosessene. Fagoperatøren skal også delta i enklere vedlikeholdsarbeid og være klar over betydningen av systematisk vedlikehold. Det er viktig at fagoperatøren arbeider i samsvar med aktuelle lover, forskrifter og retningslinjer. Videre må fagoperatøren kunne ivareta krav til helse, miljø og sikkerhet i tillegg til kvalitetssikring. Evne til selvstendig arbeid og samarbeid er dessuten en for-utsetning. Det er et økende behov for godt kvalifiserte fagoperatører både i landbasert industri og offshore.

Kjemiprosessfaget ble godkjent som fag under lov om fagopplæring i arbeidslivet 1. mars 1980.

1.2 Inntakskrav

For å kunne inngå lærekontrakt i kjemiprosessfaget må søkeren normalt ha bestått videregående kurs I kjemiske prosessfag eller tilsvarende. Det vises til forskrift om inntak til videregående opplæring.

1.3 Samlet læretid i bedrift (opplæringstid og verdiskapningstid)

Opplæringen i bedrift er normalt ett års heltidsopplæring. Opplæringen i bedrift for kjemi-prosessfaget skal normalt kombineres med en verdiskapningstid på ett år.


1.4 Kompetanse

Fagbrev
Etter endt læretid kan lærlingen avlegge fagprøve i kjemiprosessfaget.
Etter bestått fagprøve utstedes fagbrev.
Yrkesbetegnelse: fagoperatør i kjemisk prosessindustri.
Fagbetegnelse: kjemiprosessfaget.

Dokumentert delkompetanse
Kompetansebevis gis som dokumentasjon for gjennomgått modul (eller i særskilte tilfeller del av en modul).

Generell studiekompetanse
Kravet til generell studiekompetanse er fullført og bestått 3-årig videregående opplæring med grunnkurs, videregående kurs I og videregående kurs II, fagbrev eller svennebrev.
Dessuten kreves det kunnskaper tilsvarende et bestemt nivå i de felles allmenne fagene.
De felles allmenne fagene fra grunnkurs og videregående kurs I på alle studieretninger gir del-kompetanse i forhold til generell studiekompetanse.
For dem som har fag- eller svennebrev eller annen yrkeskompetanse, vil det normalt gjenstå et visst antall timer for å oppnå generell studiekompetanse. Tabellen nedenfor gir en oversikt over dette.


Felles allmenne
fag Generell studiekompetanse
- totalt timetall Timetall i grunn-kurs og VKI Gjenstående timetall
Norsk 523 timer 150 timer 373 timer
Engelsk 187 timer 150 timer 37 timer
Samfunnslære 75 timer 75 timer 0 timer
Nyere historie 150 timer 0 timer 150 timer
Matematikk 187 timer 112 timer 75 timer
Naturfag 187 timer 75 timer 112 timer
Til sammen 1309 timer 562 timer 747 timer

Ved gjennomgang av læreplanene for hele utdanningsløpet (jfr. forordet) vil departementet vurdere ekvivalering av allmennfaglige komponenter innenfor studieretningsfagene. Dette kan innebære at gjenstående timetall etter grunnkurs og VKI for enkelte fag kan reduseres.







Kapittel 2: Mål og hovedmomenter


2.1 Felles mål for opplæringen i bedrift for kjemiprosessfaget

Lærlingene skal

kunne starte, stoppe, operere og optimalisere en bestemt produksjonsprosess eller et produksjonsavsnitt etter gjeldende prosedyrer

kunne overvåke og kontrollere prosessen ved hjelp av skjermbasert og manuelt utstyr i kontrollrom

kunne bruke måle-, styrings- og reguleringsutstyr gjennom hele prosessen

kunne forstå og bruke aktuelle prosessflytskjemaer i drifts-, vedlikeholds- og nødsituasjoner

kunne bruke relevante nødavstengningssystemer i kontrollrom og felt

kunne identifisere feil og årsaksforhold og kunne korrigere prosessgangen og produksjonsutstyret

kunne velge riktige materialer med tanke på ulike påvirkninger i prosessen

kunne ta prøver, kunne bruke relevant laboratorieutstyr og kunne utføre enkle driftsanalyser

kunne forstå og kunne utføre enklere forebyggende vedlikeholdsarbeid

ha kunnskaper om apparattypenes og det roterende utstyrets virkemåte i egen arbeidssituasjon

kunne foreta enklere kjemiske og fysiske beregninger i forhold til aktuell arbeidssituasjon

kunne mestre en kritisk situasjon i prosessen og kunne iverksette nødvendige tiltak for å avverge farlige situasjoner

kunne utvise orden under utførelse av arbeidet

kunne arbeide på en måte som tar hensyn til miljøet og til egen og andres sikkerhet og helse

kjenne den innvirkning prosessindustrien har på natur og miljø, lokalt og globalt

kunne avgi rapporter og kunne bruke tilgjengelig informasjonsteknologi i dette arbeidet
kunne arbeide selvstendig og planmessig, men også kunne samarbeide med andre yrkes-utøvere i bedriften og kunne forstå når annen kompetanse er nødvendig
kunne arbeide tverrfaglig

kunne fremme likeverd og likestilling

kunne utføre arbeidet grundig og nøyaktig og vise en helhetlig forståelse ved utførelse av
arbeidet

kunne følge lover og regler som gjelder for faget og bedriftens forskrifter, prosedyrer og instrukser

kjenne til og kunne etterleve fagets og bedriftens etiske normer

kunne ta ansvar for egen læring

kjenne fagets tradisjoner, egenart og framtidige utviklingsmuligheter

kjenne til bedriftens historie, oppbygning, arbeidsmåter og samfunnsmessige betydning lokalt, nasjonalt og internasjonalt

kjenne funksjonsområdet for eget fag

kjenne til hva som påvirker bedriftens lønnsomhet og kvalitetskrav



2.2 Prosessteknikk - drift


Mål 1
Lærlingene skal kjenne prosessen i eget anlegg og kunne optimalisere den i samarbeid med den øvrige driftsorganisasjonen

Hovedmomenter
Lærlingene skal

1a kunne overvåke prosessen og iverksette nødvendige tiltak ved å optimalisere prosessen driftsmessig, økonomisk, miljømessig og sikkerhetsmessig

1b kjenne til prosessen i eget anlegg og kunne ta hensyn til den øvrige driften ut fra en helhetlig forståelse av arbeidet

1c kunne analysere og bidra til løsninger av akutte og mer langvarige driftsproblemer

1d kunne forklare betydningen av endringer av prosessparametre i resten av prosessen med hensyn til produktkvalitet og utbytte

1e kjenne til hvordan råvarer, mellomprodukter og ferdige produkter blir mottatt, sendt og oppbevart


Mål 2
Lærlingene skal kunne bruke aktuelt prosessutstyr og relevante prosessdata i aktuelle drifts- og nødsituasjoner

Hovedmomenter
Lærlingene skal

2a kunne operere bedriftens utstyr riktig i aktuelle situasjoner og kunne følge rutinene og forskriftene for roterende utstyr, apparater, hjelpeutstyr, relevant laboratorieutstyr og sikkerhetsutstyr i drifts- og nødsituasjoner

2b kunne bruke prosessflytskjemaer (P&ID) i drifts- og nødsituasjoner og kunne vurdere situasjonene ved hjelp av disse skjemaene

2c kunne bruke sentralt kontrollrom med tilgjengelig utstyr og kunne drøfte nødvendige tiltak i drifts- og nødsituasjoner

2d kunne beregne masse- og energibalanse og se dette i forhold til optimal prosessflyt

2e kunne utføre og forklare betydningen av forebyggende tiltak mot driftsforstyrrelser

2f kunne observere og overvåke det roterende utstyret under drift som et ledd i bedriftens tilstandskontroll ved å lytte, lukte og føle og kunne igangsette nødvendige tiltak for vedlikehold

2g kunne følge bedriftens rutiner og forskrifter for nødavstengning av prosessanlegg i forbindelse med ukontrollerbare driftssituasjoner og kunne opptre slik at uønskede virkninger på internt og eksternt miljø hindres eller begrenses

2h kunne ta relevante driftsprøver, kunne utføre enklere driftsanalyser, kunne vurdere resultatene og kunne iverksette nødvendige tiltak

2i kunne opptre i henhold til bedriftens rutiner for forebyggende vedlikehold av det drifts-tekniske utstyret






Mål 3
Lærlingene skal kunne klargjøre utstyr for vedlikeholdsarbeid, kjenne til ulike former for sikkerhetsopplegg og kunne utføre arbeidet i samsvar med bedriftens systemer for kvalitetssikring

Hovedmomenter
Lærlingene skal
3a kunne bruke prosessflytskjemaer (P&ID) ved isolasjon av apparater og roterende utstyr før vedlikeholdsarbeid

3b kunne opptre i henhold til forskrifter, regler og etiske normer for sikkerhet, orden og nøyaktighet i bedriften

3c kunne følge forskrifter og bedriftens rutiner for samhandling mellom de ulike avdelingene i forbindelse med drift og vedlikehold av det tekniske utstyret og i beredskapsmessige situasjoner

3d kunne følge bedriftens forskrifter og rutiner for bruk av stoffkartotek og lagring og merking av helsefarlige stoffer

3e kunne begrense uønskede virkninger på internt og eksternt miljø ved å handle riktig og kjenne bedriftens rutiner for varsling og forebyggende arbeid og rapporteringsrutiner i forbindelse med utslipp

3f kjenne til bedriftens kvalitetssikringssystem og kunne følge opp de aktuelle rutinene som systemet foreskriver

3g kunne forklare hvordan relevante apparater og roterende utstyr klargjøres for inspeksjon ved fjerning av prosessmedier og korrekt avblinding av prosessavsnittet og kunne foreta relevante analyser

3h kjenne forskriftene for bruk av verne- og beredskapsutstyr, kunne operere slikt utstyr og kjenne rutinene for intern bruk av utstyret

3i kunne forklare hvordan et ferdigstilt apparat eller roterende utstyr skal klargjøres før det tas i bruk










2.3 Prosessteknikk - vedlikehold
Mål 1
Lærlingene skal kunne utføre enklere vedlikeholdsarbeid og kjenne til bedriftens rutiner for tilstandskontroll og forebyggende vedlikehold

Hovedmomenter
Lærlingene skal

1a kunne rapportere behov for vedlikehold, kunne følge bedriftens rutiner for vedlikehold på kort og lang sikt og kunne utføre enkle vedlikeholdsoppgaver

1b kunne følge reglene for arbeidstillatelser og kunne drøfte rutinene for sikker arbeidsutførelse

1c kunne bruke bedriftens forskrifter og rutiner ved valg av materialer til aktuelt prosessutstyr og med utgangspunkt i materialene kunne drøfte årsaker til materialsvikt

1d kjenne til bedriftens rutiner for tilstandskontroll av materialer i driftsutstyret og med utgangspunkt i tilstandskontrollen kunne drøfte årsaker til materialsvikt

1e kunne velge riktige oljer, smøremidler og pakninger til bedriftens prosessutstyr ut fra bedriftens kataloger

1f kunne forklare hensikten med forebyggende vedlikehold av prosessutstyr


Mål 2
Lærlingene skal kunne følge bedriftens rutiner ved behandling av elektrisk utstyr

Hovedmomenter
Lærlingene skal

2a kjenne til sikkerhetsforskrifter for elektriske anlegg og elektrisk utstyr og kunne samarbeide med fagpersonale i elektrobransjen

2b kunne betjene bryterutstyr for inn- og utkobling av elektrisk utstyr

2c kjenne til og sikre seg mot farlige situasjoner som kan oppstå på grunn av statisk elektrisitet

2d kjenne til hvordan strømforsyningen er ved normaldrift og ved nødforsyning

2e kjenne til hvordan elektrisk utstyr skal sikres og brukes bl.a. for ikke å fungere som antennelseskilde i eksplosjonsfarlige områder

2f kunne kontrollere om elektriske motorer har riktig rotasjonsretning
2g kjenne til betydningen av jordfeilalarmer og kjenne konsekvensene av jordfeil på elektrisk utstyr og anlegg


Mål 3
Lærlingene skal kunne følge bedriftens forskrifter og rutiner i forbindelse med drift av automatiseringsutstyr

Hovedmomenter
Lærlingene skal

3a kunne samarbeide med aktuelle fagfolk innen automatisering

3b kunne følge kontrollrutiner for aktuelle automatiske analyseapparater

3c kunne forberede og utføre en "nullpunkt-justering" av en d/p-celle

3d kunne kalibrere en nivå- eller trykktransmitter innenfor et ønsket område

3e kjenne til reguleringsventilens og ventilskillerens oppbygning og virkemåte

3f kunne vedlikeholde enklere reguleringsutstyr og kjenne sjekkrutinene for igangsetting av arbeidet

3g kunne skille mellom prosessfeil og instrumentfeil

3h kunne identifisere og korrigere feil på måle-, styrings- og reguleringsutstyr

3i kunne bruke og kjenne til oppbygning av lokal regulator og regulatorsløyfe

2.4 Bedriftslære


Mål 1
Lærlingene skal kjenne bedriftens organisering, oppgaver og utvikling

Hovedmomenter
Lærlingene skal

1a kjenne bedriftens opprinnelse og utvikling

1b kunne forklare på en enkel måte hvordan bedriften er organisert og være kjent med hvordan beslutninger tas i bedriften

1c ha kjennskap til bedriftens plass i lokalsamfunnet og bransjens deltagelse nasjonalt og internasjonalt
Kapittel 3: Vurdering


3.1 Hvorfor vurdering?

Formålet med vurdering er å sikre en nasjonal standard i opplæringen, slik at vi får et godt og likeverdig opplæringstilbud for alle. Vurdering innebærer at resultatet av opplæringen vurderes i lys av de mål som er formulert i læreplanen.

Vurderingen vil ha ulike formål, bl.a.

å informere lærlingen, foresatte, veileder og opplæringssted i arbeidet fram mot et læringsmål, om hvor langt lærlingen er kommet i utvikling mot en kompetanse
å veilede, motivere og utvikle lærlingen
å motivere veilederen til kontinuerlig å vurdere sin undervisningspraksis
å informere samfunnet, arbeidslivet og høyere utdanningsinstitusjoner om hvilken kompetanse lærlingen har oppnådd

3.2 Hva skal vurderes?

Målene for opplæringen slik de er fastsatt i kapittel 2 i denne læreplanen, både de felles målene i kapittel 2.1 og de fagspesifikke målene i kapitlet danner utgangspunkt for vurderingen.

Det er lærlingens helhetlige kompetanse som skal vurderes, slik den er beskrevet i opplæringens mål.

Vurderingen av lærlingene skal vise i hvilken grad de har nådd målene i læreplanen.

3.3 Hvordan skal vurderingen skje?

Det skilles mellom to hovedtyper av vurdering:

Vurdering underveis.
Avsluttende vurdering.

Vurdering underveis er en vurdering som gjøres av lærlingen og lærebedriften i samarbeid. Vurderingen skal ta utgangspunkt i lærlingens kunnskaper, ferdigheter og holdninger.
Det er lærebedriftens ansvar å sørge for at lærlingen får en allsidig opplæring i henhold til læreplanen.
For å legge forholdene til rette for en best mulig opplæring skal det benyttes opplæringsbok.

Avsluttende vurdering kommer til uttrykk gjennom fagprøve. Grunnlaget for å kunne meldes til fagprøve er gitt i forskrift og egne skriv fra departementet. Departementet vil utarbeide egne retningslinjer for gjennomføring av fagprøve.

Vedlegg 1


Moduler i opplæringen i bedrift for kjemiprosessfaget


Moduler Innhold Prosentvis del av total opplæring
Modul 1: Prosessteknikk - drift Kapittel 2.2
Mål 1, 2 og 3.
60%
Modul 2: Prosessteknikk - vedlikehold Kapittel 2.3
Mål 1, 2 og 3.
30%
Modul 3: Bedriftslære Kapittel 2.4
Mål 1, 2 og 3.
10%
Til sammen 100%


Det er bedriftens ansvar å sørge for at lærlingen får opplæring i forhold til læreplanens mål og hovedmomenter. Innlæring av teoretiske kunnskaper bør i størst mulig grad skje i tilknytning til praktiske arbeidsoppgaver. På områder hvor bedriften selv vurderer at den ikke har kompetanse til å forestå deler av opplæringen, må bedriften sørge for at lærlingen får denne opplæringen på annen måte.